Ut og male hester -& Co.
Kunstnergruppen -& Co. har siden 2019, reist ut til Homstvedt gård i Mysen, for å male. Vertskapet, Halvard Haugerud og Hilde Svalheim, kunstnere de også, veksler mellom arbeidet i kunstnerboligene på Ekely og alle gjøremålene på Homstvedt. Hestene, Perryman og Gnist ris jevnt og trutt, ikke minst av den punktlige Fritz, hver onsdag klokken tre.
Halvard Haugerud vokste faktisk opp og gikk på skole her på gården, den gang den huset 120 elever og undervisningen ble fordelt slik at hver gruppe kun hadde to dager skole i uken. Men det vi altså egentlig mente å si, var at Haugerud og Svalheim, og ikke minst hestejenta Aud i kårboligen, hun som har vært trailersjåfør og fisket opp samtlige vann i Østfold, de har alle sammen vært svært generøse, og ofte stelt i stand langdryge lunsjer. Her forleden knerta forresten det ene -& Co. medlemmet, Jens, hanen, slik at Halvard tilberedt en nydelig Coq au vin, som med bobler og rødt i både glass og sinn, ble elsket ned i svelg og mage.
Perryman og Gnist maler hest
Men tilbake til arbeidet og utstillingstittelens åpenbare motiv; altså de enorme og forunderlige dyrene som er så vanskelige å male. Så vil vi påpeke at disse årene, først og fremst, har vært et omfattende søk etter billedlig mening, utover motivene på gården. Vi søker nemlig like mye i malermaterien som i det vi avbilder. Fokuset starter gjerne på et motiv, men så snart dette har begynt å etableres som et maleri, skiftes fokuset over til maleriet i sin helhet, og hva bildet nå behøver, for å bli interessant og godt, altså noe man både kan nyte, bryne seg på, og som samtidig tilfredsstiller hode og hjerte, med undring og nysgjerrighet.
Og vi har malt mye, både mursteiner, låver og låvedører, skur, hestemøkk, innhegninger, kårbolig, gamperæver, biler, parasoller, stubber, blomster og krukker, plastmøbler, stein, hest og åkerlandskaper. I sistnevnte, blir malingen i disse bemerkelsesverdige bildene ned i marken, til både muld, gjørme, vann og klimatiske skiftninger, nesten helt faktisk. I andre bilder finner vi abstraherte gårdsdetaljer, der det eneste motivet kan være en liten gul markblomst, som blir til et fullkomment stilisert maleri, med all mening i verden. Andre ganger bare noen steiner og knauser, kanskje en trillebår, eller en plutselig scenisk komposisjon med felte trær og en grønn kano i skauen.
Gårdseier Halvard i telefon mens Jens maler hest
Samtlige medlemmer i gruppen er også dokumentert, enten de er abstrakte eller i regnjakker utpå åkeren, i slutten av november, når elva flommer, eller stående vendt mot hverandre med hvert sitt staffeli, lik en duell-scene fra Det Ville Vesten. Innhengninger og gjerder går igjen, med spirende vårbjørk i klassisk ynde, dog i en bemerkelsesverdig ekspresjonistisk og rastløs ånd. Abstrakte natur- komposisjoner og hester så vidt synlige i oljemaling. Alltid oljemaling, denne uregjerlige og materielle substansen ingen riktig blir klok på, men som man får så mye igjen for å stikke huet inn i.
Medlemmene har gjort denne reisen, dels som en øvelse, men like mye for å kalibrere blikkene i kunstens tjeneste, for et nytt og friere maleriterritorium, uhildet av dagens standard. Og det vi faktisk fant når vi endelig drog alle arbeidene frem fra låvens mørke kriker og kroker, der de eldste hadde vært i nesten to år, var at disse, nå gjenforent med dagslysets varmende stråling, faktisk ganske naturlig og av seg selv utfyller, og komplementerer hverandre, særdeles godt. Om lag seksti bilder er rammet inn med lokalt listverk, men hvor mange som ender opp på galleriveggen er enda uvisst.
I utstillingen presenteres arbeidene slik vi har for vane; uten å oppgi hvem som har malt hva.
-& Co. 13. mai 2021